Røa-Ullern-Lysaker (6 km)

GPS spor: https://ridewithgps.com/trips/15477035

Dette er en lite krevende tur som kan tas med barn som har gode sykkelferdigheter. Turen gjennom Mærradalen går på gode grusstier, men nedfarten kan være litt «skremmende» for de som ikke har god balanse på sykkelen.

Turen er med vilje gjort lett. Du tar T-banens linje 2 til Røa (sykler kan tas med gratis utenfor rushtiden). Fra T-banestasjonen følger du Sørkedalsveien i retning Oslo. Like etter at du har syklet under banen tar du av til høyre. Dette er inngangen til Mærradalen.

Nå skal du følge grusveien gjennom Mærradalen. Det er flere avstikkere, men hold deg på den bredeste grusveien så kommer du rett. Alternativt – last ned GPS sporet og følg dette.

Du krysser Mærradalsbekken noen ganger. Vær oppmerksom på at brodekke kan være glatt dersom det nylig har regnet.

Når du ser Radiumhospitalet på venstre side og kommer ut på Noreveien, er du ute av Mærradalen.

Dersom du ønsker en kortere tur kan du følge sykkelveien i retning Smestad hvor du kan hoppe på T-banen igjen. Andre alternativer er å sykle gjennom Vigelandsparken til Majorstua.

Jeg fulgte merket sykkelvei Ring3 i retning Lysaker (Ullernchaussen, Vækerøveien).

Dersom du ønsker å ta jernbanen tilbake til Oslo må du betale barnebillett for å ta med deg sykkelen på toget.

Litt informasjon om Mærradalen

  • Floraen i dalen er svært rik. Derfor foreslo Natur-fredningsforeningen og Universitetet i Oslo allerede i 1938 at det burde komme en naturpark i Mærradalen. Her vokser sjeldne planter som blærestarr, falkebregne og grønneburke. Botanikere har viet området spesiell oppmerksomhet.
  • Leif Gjerland har følgende forklaringer på navnet «Mærradalen»;
    • Latinsk klosternavn: Hovedøyaklosteret eide dalen og kalte den «Marias dal», på latin ble det «Maræ’ dalæ’». Datidens lokalbefolkning var lite bevandret i latisnke bøyningsformer, og fornorsket det til noe som man syntes liknet.
    • Hestehavn: Navnet skyldes at det en gang tidlig på 1800-tallet lå en gammel hestehavn her, der det særlig gikk hopper. Litt foraktelig ble de også den gangen kalt «mærr», noe som ga navnet.
    • Hestekirkegård: Tidlig på 1700-tallet begynte strøkets bønder å begrave sine avdøde hester her, noe som gjødslet dalen ekstra fruktbar. Men for ikke å kalle det «Hestekirkegården», brukte man heller et litt penere navn.
  • Mulighet for å se spurvehauk og kattugler.

Kilder

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *